En stadig større andel av fiskebiproduktene oppstår ombord i fangstbåter. Beregninger viser at det idag dumpes godt over 200.000 tonn sløyebiprodukter fra flåten. Dette betyr i svært liten grad et miljøproblem, men det store volumet utgjør en betydelig ressurs. I forbindelse med videre-føring av Stiftelsen RUBIN er arbeidet i stor grad fokusert på utnyttelse av biprodukter i fangstleddet. Det forutsettes at utnyttelsen skal være basert på økonomiske prinsipper.

I samarbeid med Norges Fiskarlag arbeider RUBIN med en strategi for slik utnyttelse, som skal brukes til å stake ut markeds- og pilotprosjekter i tiden framover.

Gjennomføring

Fiskarlaget oppnevnte representanter fra de ulike fartøygruppene (fabrikktrålere, ferskfisk-trålere, banklinebåter, kystbåter, osv.), for å bidra i strategiarbeidet innenfor de enkelte fartøy-gruppene. Prosjekt 414 om kartlegging av biprodukter i fiskeflåten (rapport 414/44) var et arbeids-grunnlag i dette arbeidet.

Status og konklusjoner

De foreløpige konklusjonene er at det viktigste arbeidet vil ligge på markedssiden, og at konsummarkedet vil være det mest interessante for å få dekket kostnadene ved å behandling ombord. Fôrvareproduksjon vil også være aktuelt på de havgående båtene. Når det gjelder kystbåter kan det også produseres fôr dersom biproduktene først tas inn til land.

Av konsum/høykost-produkter er kjaker/kinnmuskel/tunger fra fiskehoder, hermetisk lever og høykvalitets-tran, frosne eller saltede torskemager, rogn, melke og farse de mest interessante. Når det gjelder fôrvarer vil melproduksjon og ensilasje for bruk i tørrfôr til fisk være aktuelt.

Det er gjennomført et prosjekt for å se generelt på mulighetene for utnyttelse av biprodukter ombord i de enkelte båttyper innenfor havflåten (prosjekt 416). Det er også igangsatt pilotprosjekter, bl.a. innenfor fabrikkflåten (prosjekt 419). Videre er det gjennomført, og fortsatt i gang, flere prosjekter på fiskehoder (prosjekt 415, 420 og 317).