Historikk

RUBIN ble opprettet i 1992 etter en interimperiode i 1991. RUBINs historie kan deles inn i to perioder; fra 1991 til 1998 og fra 1998 og frem til i dag. Historien er basert på den første perioden.

Stifterne
De opprinnelige stifterne i 1991 var:

• Norges Fiskarlag
• Norske Fiskeoppdretteres Forening
• Fiskerinæringens Landsforening
• Fiskeridepartementet
• Landbruksdepartementet
• Miljøverndepartementet
• Norges Forskningsråd

Norges Forskningsråd trakk seg ut av stiftelsen i 1995, men hadde observatør i styret fram til 1998. Fra 1998 har stiftelsen vært "eid" kun av næringen; dvs. Norges Fiskarlag og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening.

Administrasjon/styre
I perioden 1991-1998 bestod styret i RUBIN av 7 personer oppnevnt av de enkelte stiftere. Fra 1995-98 var det i tillegg oppnevnt 2 observatører fra henholdsvis Norges Forskningsråd og SND.

RUBINs styre i perioden 1995-98 bestod av følgende personer:

Observatører:
Emil B. Jessen, Statens nærings- og distriktutviklingsfond
Turid Hiller, Norges Forskningsråd

I perioden 1991-98 bestod administrasjonen av følgende personer:
Øistein Bækken, daglig leder
Sigrun Bekkevold, prosjektkoordinator

Hensikten med RUBIN ved opprettelsen i 1991
Hensikten med å opprette Stiftelsen RUBIN i 1991 var å få løst problemene (miljømessige og veterinærmessige) med biprodukter i oppdrettsnæringen og til dels også i villfisknæringen, og få utnyttet mer av biproduktene i Norge. Man ønsket nye, store og mer pålitelige markeder som kunne ta unna de store mengdene filétavskjær som hopet seg opp på fryselagrene i fiskeindustrien. Årsaken til dette var at pelsdyrmarkedet, som var og er svært konjunkturavhengig, var nede i en bølgedal i 1990.

I tillegg til biproduktene i fiskerinæringen, skulle man også se på en del av problemene vedrørende matavfall og avfall fra husdyrslakteriene i Nord-Norge.

RUBIN - et "skippertak"
Meningen var at RUBIN skulle avvikles innen utgangen av 1997. Men selv om utnyttelsen biprodukter hadde økt fra 180.000 til over 400.000 tonn i perioden 1991 til 1997, og verdiskapingen økt fra 370 til nesten 900 mill. kr i samme periode, ønsket stifterne fra næringsorganisasjonene å videreføre stiftelsen. Bakgrunnen for dette var at det fortsatt ble dumpet betydelig mengder biprodukter fra flåten og ikke minst at man så muligheter for å mangedoble verdiskapingen. Dessuten kom man i en situasjon med en betydelig nedgang i kvotene av torskefisk, noe som økte behovet for fiskerinæringen å tjene penger på en større del av råstoffet.

Biprodukter i fangstleddet
I de første 3-4 årene ble det ikke fokusert på fangstleddet. Det var slik Norges Fiskarlag ønsket det. Idéen var at man først skulle sørge for at man fikk ordninger for virksomheten på land; dvs. gode markeder og god infrastruktur. Dette ville i neste omgang gi bedre grunnlag for at også biproduktene fra flåten kunne bli utnyttet. Dumping av biprodukter til havs fra flåten ble ikke (og blir fortsatt ikke) betraktet som et miljøproblem, og det skulle være økonomiske drivkrefter for at biproduktene skulle tas med til land og utnyttet og ikke pålegg fra myndighetene.

Fra 1995 ble det mer fokus på fangstsiden, da fiskerne nå så den potensielle muligheten for å tjene penger på den delen av fiske som ikke hadde blitt utnyttet.

Prosjektaktiviteter
RUBIN har arbeidet med mange sider av biproduktproblematikken, både for å skape nye muligheter og for å løse opp i flaskehalser. Det ble i perioden 1991-98 gjennomført over 60 prosjekter av forskjellig art, fra fôringsforsøk på husdyr og fisk, til prosjekter i flåteledd, fiskeindustri og i de industrier som håndterer biprodukter. Ut fra RUBIN`s mål og strategi ble aktiviteten delt inn disse hovedområdene:
Se den komplette prosjektlisten

• Generelt:
  Virksomhet av generell karakter. Kartlegginging analyse, som skal gi nødvendig kunnskap og oversikt. Handlingsutløsende, målrettede informasjons- og motivasjonstiltak er høyt prioritert.
• Kvalitet:
  Biproduktene skal foredles til et kvalitetsprodukt med pålitelig varedeklarasjon. For at markedet skal ha tillit til dette, stilles det krav til kvalitetssikring i alle ledd.
• Oppsamling, transport:
  Etablering av tilpasningsdyktige ordninger for oppsamling og transport av biprodukter og avfall fra hele fiskeri- og oppdrettsnæringen. Det legges stor vekt på kvalitet og lave kostnader.
• Fôringsforsøk, markedsutvikling:
  Fôringsforsøk og markedsutvikling skal gi sikker avsetning, attraktive priser på biproduktene, utvide eksisterende markeder eller gi grunnlag for alternative markeder.
• Teknikk:
  Det skal utvikles gode tekniske løsninger i alle ledd av kjeden som er tilpasset markedets behov. Enkle løsninger som ivaretar kvaliteten skal prioriteres.
• Problemavfall:
  Forskjellige behandlingsmåter skal undersøkes for å skape anvendelse eller miljøsikker destruksjon av kadaverøs og antibiotikaholdig fisk.
• Slakteavfall, matavfall:
  Finne fram til nye ordninger for avtak av biprodukter fra husdyrslakterier i Nord-Norge.

Publikasjoner
Fra de fleste prosjektene som er gjennomført foreligger det rapporter som er listet opp i en egen publikasjonsliste.
» Publikasjoner

Resultater i første fase (1991-98)
Ved avslutning av RUBIN`s første fase (1998) ble i hovedtrekk de problemene som var utgangspunkt for RUBIN`s etablering betraktet som løst. Utnyttelsen hadde økt fra rundt 180.000 tonn i 1991 til rundt 400.000 tonn i 1997, man hadde fått etablert store markeder for biprodukter på fôrsiden, og miljøproblemene ble betraktet som løst. Verdiskapingen hadde økt betydelig, fra 370 til rundt 900 mill. kr pr. år i denne perioden. Fortsatt ble det imidlertid dumpet betydelige menger biprodukter fra torskeflåten (nærmere 200.000 tonn i 1998) og det var synliggjort at det var et betydelig uutnyttet verdiskapingspotensiale for biproduktene.

Nasjonal strategi
Stifterne ba i 1995 RUBIN om å komme med forslag til en nasjonal strategi for biproduktene. I 1996 fremla RUBIN rapporten "Nasjonal strategi for biprodukter fra fiskeri- og havbruksnæringen" der fokus er lagt både på økt utnyttelse og verdiskaping, og der fangstleddet er blitt inkorporert.
Se publikasjonen Notat vedr. nasjonal strategi

Videreføring av RUBIN
Stiftelsen skulle etter planen nedlegges ved utgangen av 1997, med en etterfølgende rapporteringsfase på et halvt år. Med bakgrunn i det store uutnyttete verdiskapingspotensialet for biproduktene, og det økende behovet for fangstsiden for å tjene penger på hele fisken (nedgang i kvotene), besluttet stifterne fra næringen (Norges Fiskarlag og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening) å videreføre stiftelsen. Man skulle i det videre fokusere på framtidige verdiskapingsmuligheter.