Endel av avfallet fra oppdrettsanleggene er medisinholdig. Den eneste forsvarlige disponerings-måten for dette avfallet har til nå vært forbrenning under kontrollerte forhold. Med etablering av ruti-ner for kildesortering kan mengdene av dette problemavfallet bli redusert betraktelig, og transporteres til forbrenningsanlegg.

I forbindelse med innledende forsøk med prøvebrenning av ensilasje sammen med kommunalt avfall ved forbrenningsanlegget i Ålesund (november 1991) viste det seg at det var teknisk umulig å tilføre ensilasjen gjennom ovnens påfyllingstrakt (kfr. prosjekt 502). En tok derfor sikte på å utvikle og bygge tilleggsutstyr ved forbrenningsanlegget for å kunne kjøre forsøkene videre, og evt. foreta en permanent ensilasjebrenning.

Gjennomføring

Det ble satt igang et arbeide for å utvikle/bygge og utprøve en forstøver som sprøyter ensilasje direkte i ovenens brennkammer i form av små dråper.

Status og konklusjoner

Prosjektet ble avsluttet og rapportert i april 1992. Konklusjonen var at man uten større problemer kan tilføre minst 1 tonn ensilasje pr. time (ca. 20 % av den inngående avfalls-strømmen). Videre at råensilasje sannsynligvis vil egne seg best siden den er mest tyntflytende. Det vises til prosjekt 502 når det gjelder forbrenningsforsøkene.

Kontaktperson: Odd Helland