Stadig større torskekvoter gir økende mengder fiskebiprodukter fra fiske og fiskeindustri. Denne utviklingen ventes å fortsette. Til nå har fiskebiproduktene i Lofoten i stor grad blitt dumpet. Miljøvernmyndighetenes forbud mot dumping i havneområder, har gitt et prekært behov for å finne nye måter ta vare på biproduktene på. Fiskeindustrien på Vestvågøy har sjøl hatt ønske om styring av utviklingen på dette området.

Hensikten med dette prosjektet har vært å finne fram til en gjennomførbar samarbeidsløsning mellom fiskebedriftene i Vestvågøy. Prosjektet er én av flere regionale pilot-prosjekter RUBIN kjører på dette området (kfr. prosjekt 203 i Vesterålen). Vestvågøy skiller seg fra Vesterålen ved at det her er en mye større tetthet av små fiskemottak som ikke har fryseri.

Gjennomføring

Sentrale punkter i prosjektet har vært å bestemme optimal lokalisering av de ulike ensilasjeanleggene, finne samar-beidsform mellom fisketilvirkerne (selskapsform), utarbeide kvalitetsstyrings-opplegg og finne transport-løsning. Innenfor prosjektperioden skulle det kjøpes inn og monteres utstyr på utvalgte lokaliteter, inngås forpliktende avtaler fisketilvirkerne imellom, og dessuten etableres kontrakter med markedet for ensilasje.

Prosjektet har vært koordinert av Vestvågøy kommune, som ble oppnevnt til denne oppgaven av fiske-tilvirkerne i området. Prosjektet var delfinansiert av kommunen, Fylkesmannens miljøvern-avdeling og fisketilvirkerne.

Status

Prosjektet ble avsluttet og rapportert i mai 1994. Det er bygd 2 ensileringsanlegg, hvorav det på Ballstad var ment å fungere som sentralanlegg for de fleste av fisketilvirkerne i kommunen, samt for andre områder i Lofoten. Biproduktene hentes ferske av et transportfirma med spesial-bil (20-35 øre/kg). Til nå har innsamlingen vært beskjeden, fiskemottakene har ikke villet betale henteprisen. Det dumpes fortsatt biprodukter i sjøen, men prisøkning på ensilasje kan endre dette etter 1998.

Kontaktpersoner: Lars Salomonsen, Ilone Jakobsen (tidl.)