Hensikten med prosjektet var å forutse virkningen av fremtidige internasjonale handelsav-taler for å vurdere om ensilasje vil ha noen fremtid som landbruksfôr. Dette er gjort ved å vurdere fremtidig prisutvikling for konkurrerende råstoff, dvs. soya- og sildemel. Siden kraft-fôravgiften på ensilasjekonsentrat bare var 1/3 av avgiften på de konkurrerende råvarer i 1993/94, var det lønnsomt å bruke ensilasjekonsentrat til landbruksfôr. GATT-avtalen og Norges til-passing til EØS/EU medførte imidlertid en minkende kraftfôravgift. Lavere kraftfôravgift fører til at lønnsomheten ved å benytte ensilasje reduseres. På den annen side syntes verdensmarkeds-prisen (VM-prisen) for proteinvarer å øke, hvilket vil bedre lønnsomheten for ensilasje.

Gjennomføring

Prosjektet har klarlagt en del av disse faktorene og beskriver samtidig systemet for prissetting av fôr-varer til landbruket. Man har ikke sett spesifikt på hva et EU-medlemsskap vil ha å si for pris-utviklingen, men konsentrert seg om GATT-avtalen og interne landbrukspolitiske forhold mht. kraftfôr av animalsk opprinnelse (bl.a. sildemel).

Status

Prosjektet ble avsluttet og rapportert i februar 1994. Det er konkludert med at GATT-avtalen alene ikke innebærer noen vesentlig prisreduksjon for soyamel, forutsatt en sannsynlig stigning i VM-prisen på 20%. Situasjonen i 1998 er at prisen på soyamel ligger betydelig lavere enn i 1993/94 (nesten 25% lavere). For sildemel har det skjedd en tilsvarende prisreduksjon. Disse prisene er målpriser og er styrt av landbrukspolitiske forhold. VM-prisen for soyamel ligger i dag på samme nivå som i 1993, mens VM-prisen på sildemel i dag er svært høy, og ligger over målprisen. Denne ventes imidlertid å gå noe ned. Det er for tiden ingen avgift (eller prisutjevning) på sildemel pga. den høye VM-prisen.

Kontaktperson: Harald Sollie