Betydelige mengder dødfisk fra oppdrettsanlegg var på begynnelsen av 90-tallet antibiotika-holdig. Forbrenning ser ut til å være den eneste måten å få en fullstendig destruksjon av disse antibiotikarestene (oksolinsyre, flumequin, Tribrissen) på. I praksis betyr det forbrenning av ensilasje sammen med annet avfall i kom-munale avfallsforbrenningsanlegg. Tafjord Kraft-selskap's forbrennings-anlegg i Ålesund var aktu-elt å bruke i så måte. Det ble derfor satt i gang forsøk for å undersøke om dette var praktisk mulig og om alle utslipp fri for oksolinsyre. Oksolinsyre ble valgt i forsøkene pga. sine stabile egenskaper. Målet var at anlegget skulle få myndighetenes tillatelse til permanent brenning.

Gjennomføring

En har forsøkt forbrenning av råensilasje og ensilasjekonsentrat fra Bjugn Industrier i to omganger. I det første forsøket ble ensilasjekonsentrat tilført direkte gjennom ovnens påfyllingstrakt, noe som ga store driftsproblemer. I det andre forsøket ble råensilasje tilført ved hjelp av en forstøver direkte i ovnens brennkammer (kfr. prosjekt 407), noe som ga et vellykket resultat. Oksolinsyre ble tilsatt ensilasjen før brenning. Overvåking av forsøk og prøveuttak ble foretatt av Veritas Miljø-plan, og analyser gjennomført ved Akvaforsk.

Resultater

Gjennom forsøkene/analysene kunne man konkludere med at forbrenning av ensilasje er praktisk gjennomførbart og at oksolinsyre blir fullstendig forbrent, dvs. ingen utslipp av oksolinsyre.

Status

Rapporten omfatter delrapport fra Veritas Miljøplan av september 92 og fra Tafjord Kraftsel-skap av 12.11.91. Tafjord Kraftselskap har fått godkjenning fra SFT om permanent brenning av ensilasje, og har installert utstyr for lagring og tilførsel av ensilasje i anlegget. Forbren-nings-avgiften har til nå ligget på 0,50 kr/kg. Fra 1998 er prisen 1 kr/kg.

Kontaktperson: Odd Helland