Bioprawns produserer reke-mel av rekeskall fra rekepilling ved bl.a. en bedrift i Nord-Lenangen i Troms. Rekeavfallet kommer i hovedsak fra egne rekebedrifter i Nord-Troms, pluss en rekefabrikk i Tromsø. Rekemelet er verdifullt pga. innhold av fargestof-fet astaxantin, og det går bl.a. til fiskefôrproduksjon. Hovedproblemet med å få økonomi har vært at rekeskallet er svært lettbedervelig med høyt vann-innhold. Daglig henting har vært nødvendig, noe som gir høye transportkostnader. Det at rekeskallet opptar stort volum i forhold til tørrstoffmengden (hulrom) bidrar også til dette. Plagsom avren-ning fra bilene under transport har også vært et problem. Hensikten med prosjektet har har vært å utprøve løsninger som reduserer hånd-terings- og transportkostnadene og løser avrenningsproblemene.

Gjennomføring

Det er utprøvd ulike sil- og pressesystemer for vått rekeskall. Videre er det gjort forsøk med frysing av avvannet og presset rekeskall for å øke lagringsstabiliteten. Ulike antioksidanter er også testet. Forsøkene er gjort i tilknytning til rekefabrikk. Bioprawns har samarbeidet med konsulentfirmaet Norfico i gjennomføringen av projektet.

Status

Praktiske forsøk ble avsluttet sommeren 1993 (rapport 1994). Resultatene har vært positive, og det er installert Reko buesiler og Spirac skruepresser hos de fleste leverandørene av rekeskall. Investeringene ligger på kr. 188.000 pr. fabrikk. Tørrstoffutbyttet (kg mel pr. kg råreker) har økt med gjennomsnittlig 75% i forhold til tidligere. Videre ha man fått en volumreduksjon på 25% i forhold til upresset masse. Installering av frysecontainer har medført at hentefrekvensen for avvannet/presset rekeskall kan reduseres til 1-2 ganger pr. uke. Nedkjølingen gjør dessuten bruk av antioksidant unødvendig.

Ytterligere volumreduksjon på 43% kan oppnås ved platekomprimering av skallene i plastkar.

Kontaktperson: Roger Nilsen