Det leveres i dag mange tusen tonn ensilasjekonsentrat av biprodukter av villfisk til produksjon av fiskefôr. Fôringsforsøk utført ved flere forskningsmiljøer tyder på at hydrolysegraden (spalting av protein til kortere peptidkjeder og aminosyrer) er av stor betydning for fiskens vekstforhold og fôrets bindeevne. Hydrolysegraden er også en viktig prosessparameter ved fettavskilling og inndamping av ensilasje.

Siden man har manglet et praktisk analyseverktøy for å kunne kontrollere hydrolysegraden, er det i prosjektet søkt å utvikle/tilpasse en rask screeningmetode som gir et pålitelig bilde av denne egenskapen. Dette vil igjen gi mulighet til å styre hydrolysegraden for derved å kunne levere et definert produkt. Sekundært skulle prosjektet bidra til en raskere og enklere måte å kontrollere tradisjonelle fôrparametre på.

Gjennomføring

Det er brukt et instrument basert på Nær Infrarødt Transmisjonsspektroskopi (NIT), som er kalibrert mot den kjemiske analysemeoden for hydrolysegraden (formoltitrering). I tillegg til hydrolysegraden er NIT-instrumentet kalibrert mht. vanlige fôrparametre som protein, fett, vann, mm. Både råstoff (råensilasje fra fiskeindustrien) og produkt (ensilasjekonsentrat) er analysert, og man har søkt å fange opp råstoff- og sesongvariasjoner.

Status og konklusjoner

Prosjektet er avsluttet og rapportert (desember 1994). Det har vist seg å være god korrelasjon mellom måleresultatene med NIT-instrumentet og de vanlige kjemiske analysemetodene. Når det gjelder råstoff har ensilasje av torsk jevnt over høyere hydrolysegrad enn ensilasje av sild, og oppnår også tilstrekkelig hydrolysegrad mht. de produksjontekniske forhold raskere enn sild (hhv. etter 1 og 3 døgn i hydrolysetanken). Målinger av ferdig konsentrat over hele året viste at hydrolysegraden jevnt over er høyere om sommeren enn om vinteren, uavhengig av råstofftype. (Se også prosjekt 309).

Kontaktperson: Ingmar Høgøy