Det er flere steder i Norge ønske om å kunne utnytte råensilasje av biprodukter fra fiskeoppdrett lokalt til vinterfôring av sau. Ved slik lokal utnyttelse av fiskebiprodukter unngås kostnadskrevende transport, og det kan være en effektiv løsning for biproduktene. For sauebøndene vil det kunne innebære en betydelig kostnadsreduksjon. Man har tidligere fôret opp sau med ensilasje med gode erfaringer, men det var behov for bedre dokumentasjon mht. akseptabel innblandingsmengde og produksjonseffektivitet.

Gjennomføring

Sauefôringsprosjektet har gått i regi av Norges landbrukshøgskole (NLH) ved Rosendals Avls-gård i Sunnhordland, og omfattet fôring av 200 sauer og lam med fôr med og uten ensilasje i 1993/94. Oppfølgingsforsøk i 1994/95 omfattet 180 dyr. Parallelt har det foregått praktiske forsøk hos sauebønder i Vesterålen (prosjekt i regi av Vesterålen Næringssenter). I Rosendal er det også etter 1995 fôret med ensilasje til sauer på vinterbeite. Det er målt fordøyelighet av fôret, fôropptak, lammeresultater og tilvekst, samt foretatt blodanalyser og registrert helsetilstand.

Status

Prosjektet ble rapportert i november 1996. Forsøkene har vist at lakseensilasje er et svært aktuelt vinterfôr i saueholdet. Best resultat får man når ensilasjen blandes med valset havre og sauene går på beite om dagen. Parra lam bør få mindre mengder ensilasje i fôret. Det var noe appetittproblemer i starten, noe som ga mindre lammetall. En gradvis tilvenning av ensilasje-fôret i den kritiske perioden før parring vil være gunstig. Innblanding av valsa havre bedrer appetitten.

Økonomiske fordeler oppnås primært når sauene går på vinterbeite. Med vinterbeiting kan et bruk på 100 vinterfôra sau, og som benytter lakseensilasje til 50 øre/kg, spare 12-19.000 kr. år i forhold til full innefôring og bruk av kraftfôr. Det er beregnet at i de store oppdrettsfylkene på Vestlandet kan rundt 20.000 tonn ensilasje benyttes til vinterfôring av sau pr. år dersom 60% av saueholdet går over til ensilasjebasert vinterfôr.

Kontaktperson: Lars Olav Eik