Hovedmål for prosjektet har vært å åpne for økt innblanding av fiskebiprodukter i kraftfôr til husdyr, både gris, fjørfe og drøvtyggere. Totalproduksjon av kraftfôr til husdyr i Norge ligger på ca. 1,5 mill. tonn pr. år, hvorav drøvtyggerfôr utgjør rundt 60 %.

Gjennomføring

Prosjektet har vært to-delt. I den ene delen er det gjennomført fôringsforsøk på gris og fjørfe med ulik inn-blanding av fiskeensilasje for å dokumentere produktkvaliteten. I den andre delen er det utprøvd metoder for å redusere fiskeproteinets løselighet ved fôring av drøv-tyggere (Rumen-Bypassteknikk) med ensilasjekonsentrat. En reduksjon av løsligheten forventes å øke den økonomiske verdien av ensilasjen som drøvtyggerfôr i forhold til dagens si-tuasjon. Vomfysiologiske undersøkeler og pro-duksjonsforsøk inngikk i forsøkene. Landbrukstilsynet (tidligere STIL) og Felleskjøpet har vært med i prosjektet for raskt å kunne ta resultatene i bruk mht. endringer i rammebetingelser og i fôrproduksjon

Status og konklusjoner

For fjørfe anbefaler rapporten maks. innblanding av 8 og 10 g fiskefett pr. kg kraftfôr til hhv. slaktekylling og verpehøns. For slaktesvin er anbefalingene 3 og 5 g fiskefett pr. kg kraftfôr brukt hhv. helt fram til slakting og fram til 60 kg levende-vekt. I forhold til situasjonen ved prosjektstart, da maks. akseptabel innblanding av ensilasjekonsentrat i fôret var 2%, er denne nå mangedoblet. Når det gjelder melkeku verdsettes fiskeensilasje som "lett nedbrytbart protein i vomma" (PBV-kilde). Ekspandering/ekstrudering av fôret ser imidlertid ut til å øke protein-verdien ved å redusere nedbrytbarheten, uten at man foreløpig kan angi noen verdier. Ekspanderbehandling har dessuten resultert i lavere fett- og høyere proteinprosent i melk.

Da prosjektet startet i 1991 ble det benyttet under 15.000 tonn fiskebiprodukter som ensilasje-konsen-trat i kraftfôr. I 1994 var mengden økt til 60.000 tonn. Ut fra prosjektets anbefalinger er potensialet for anvendelse av fiskebiprodukter i kraftfôr til husdyr i underkant av 200.000 tonn pr.år, men med mulighet for ytterligere økning over tid.

Kontaktpersoner: Nils Petter Kjos, Anders Skrede