22. OKTOBER 1992

Fiskeoppdrett skapte i 1991 ca. 40.000 tonn avfall årlig. Omlag halvparten av dette var selvdød fisk, som i stor grad besto av fersk medisinfri fisk blandet med kadaverøs og/eller medisinholdig fisk. Mesteparten av dette er uegnet til fôr , og det har vært lansert en rekke komposteringsmetoder for dette avfallet med tanke på bruk som jordforbedringsmiddel. Endel av disse metodene er kvalitativt utilstrekkelig eller økonomisk uakseptable. RUBIN arrangerte derfor 22. oktober 1992 et seminar i Ålesund der hovedmålet var å rette søkelyset på kompostering som en realistisk behandlingsmetode i forhold til total-økonomi (kostnader fra oppdretter fram til bruker av kompost sammenholdt med avsetningsmuligheter/pris) og krav til hygiene og miljø. Dette for å utløse riktige handlinger innenfor dette området, der lavest mulige kostnader og tilfredsstillende miljøforhold er et utgangspunkt.

Hovedinntrykk

• Verdien av fiskeavfallsbasert kompost vil maksimalt ligge på 10-50 øre pr. kg, og da sannsynligvis i det nedre området.
• Kompostering synes ikke å kunne gi oppdretter noen netto inntekt, men kan være en rimelig løsning dersom det finnes egnede landbruksarealer i nærheten som kan bruke fiskeavfallet direkte (ensilert) eller via våtkompostering sammen med bløtgjødsel. Trommelkompostering kan være konkurransedyktig ved sambehandling med annet avfall; f.eks. kloakkslam.
• Kompostering kan være fordelaktig for å redusere miljøulemper, men er foreløpig uaktuelt i noe særlig omfang så lenge avfallet ikke kan garanteres fritt for antibiotika. Det er dessuten uklart om de ulike metodene tilfredstiller krav til hygiene, slik at det er behov for videre testing. Myndig-hetene skal arbeide videre med retningslinjer mht. krav til råvarer, metodikk og bruk.
• Med effektiv kildesortering vil mengdene til kompostering være beskjedne. Den ferske delen vil i hovedsak gå til fôr og den medisinholdige behandles på annen måte.